English   Deutsch

  Hovedside
  Rundeskatten
  Prosjekt
  Leverandørane våre
  Om Verksemda
  Om RMS
  Visjon
  Bildegalleri
  Verd å vite
  Meteorologistasjon
  Overnatting
  Lenker
  Kontakt

 

Oppsummering av International Coastal Cleanup på Runde 2009


På knapt 3 km blei det funne meir enn 400 kg søppel. Foto: Dorothea Kohlmeier

Først og fremst TUSEN TAKK til alle som var med! Alle fortener ei stor takk, både dei som var med på å samle ting i fjøra, dei som var med på å sortere tinga etterpå, og dei som baka kaker på førehand.

På laurdag, 19. september 2009, var det altså International Coastal Cleanup-dag. Rundt omkring i heile verda var folk med og samla inn søppel i strandsona. På Runde møtte ca. 20 personar opp ved Runde Miljøsenter for å rydde opp langs sørkysten av øya. På knapt 3 km fann vi meir enn 400 kg søppel, som har samla seg i Runde-fjøra på dei 4 månader som har gått sidan førre søppelrydding på Runde.

Vi fant mange forskjellige ting, både morosame og meir alvorlege. De 5 tinga vi fann mest av var fiskegarn, tau, reimar, presenning og plastposar. Den mest morosame tingen var ei skyggelue med påskrifta: ”saving the world”. Langt meir alvorleg var det at vi fann rundt 35 kg asbest i fjøra. Generelt ser det ut til at folk på somme plassar held fram med å bruke fjøra for å kvitte seg med søppel frå heimen, sjølv om det ikkje lenger er lovleg. Det vart funne fleire bålplassar med restar av smelta plast og metall, og til og med rester av ein madrass.

Søppel som kjem til havet kan være veldig farleg. Plast er den største gruppa. Medan ved og andre organiske stoff blir brotne ned av mikroorganismar som f.eks. bakteriar, blir plast berre delt opp i mindre deler, den forsvinn ikkje. Disse mikroskopiske plastdelane liknar veldig mykje på plankton. Plankton er mikroskopiske algar og små dyr som flyt i vatnet, og det er næringsgrunnlag for alt liv i havet. Men dersom det er plastdelar i staden for algar og krepsdyr i planktonet, så betyr det at organismar som lever av plankton et store mengder plast. Slik samlar plasten seg i næringskjeda og kjem på den måten tilbake til oss menneske igjen. Plast inneheld mange giftige stoff som løyser seg i vatn. Mange av desse stoffa verkar som hormon, og kan dermed føre til forstyrringar i hormonsystema til ulike dyr.

Vi forventar å utvide aksjonen neste år, og vi ønskjer å samarbeide med skulane og kommunen om dette prosjektet.

Oversikt over dei viktigaste stoffgruppene og mengde vi har funne av dei:

Plast

Restavfall

Metall

Flyteelement Ved/Pallar Spesialavfall

79,5 kg

120,5 kg

27 kg

10 kg 137 kg 55,5 kg

 

Bilder frå aksjonen


Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Dorothea Kohlmeier

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman

Foto: Lise Chapman
SØK

Pressemelding

Plakat

Fredrik Noren, svensk marinbiolog om mikroskopisk plast i sjøvatnet (på svensk)

Wikipedia om ”plastsuppa” i Stillehavet (på engelsk)

Blogg om ”plastsuppa” (på engelsk)

Innlegg frå tyske nyhende ”Tagesthemen” om søppel i havet, som viser tydelige bilde om mikroskopisk og makroskopisk plast i havet (på tysk)